Drømmen om ultra ser ut til å være litt lengre unna enn jeg først trodde. I hvert fall for min del. Det gode er at jeg at funnet ut at det er viktig å holde seg til en plan.
Jeg hadde egentlig en plan, men holdt meg ikke til den og overvurderte hva jeg kunne prestere, og så gikk jeg på en smell igjen. Sånn er det når hodet vil mer enn denne gamle kroppen kan. Det er ikke lenge siden jeg trodde at kroppen min kunne alt, i hvert fall beina. Jeg trodde det nesten ikke var begrensninger annet enn kondisjonen. Men der tok jeg grundig feil.
Siden i høst har jeg vært hos fysioterapeut ca en gang i uken. Når man plutselig herjer så mye med en gammel skrott så må det faglig bistand til. Jeg fikk spesialtilpassede såler i høst som jeg skulle flytte rundt i de skoene jeg bruker til daglig og som jeg også skulle løpe med. Sålene og trykkbølgebehandling har gjort underverker på plantar fasitten. Nå er jeg gå godt som kvitt den. Men det dukket jo opp andre ting underveis. Løpekne, en strekk i hamstringen senhøstes måtte få litt håndspåleggelse og øvelser, og så var det hamstringer som stadig vekk fikk krampe når jeg hadde løpt en stund. Og under Bislett. 50km fikk den ene soleusen min skikkelig bank og har vært vond i lang tid. Nå er den til å løpe med, og kjennes nesten som en benhinnebetennelse, selv om det egentlig ikke er det.
En voldsom stølhet etter time med PT og soleus som ikke var helt god (og hadde forhindret trening i en tid), gjorde at jeg valgte å stå over Påskeharemaraton. Dette var noe jeg hadde gledet meg veldig til. Alle har snakket så varmt om dette, og det irriterer meg at jeg ikke kunne delta. Men jeg tror det er mest fornuftig å bli helt bra før jeg legger ut på langtur og risikerer å ødelegge meg igjen.
Jeg hadde en bra opplegg i vinter hvor planen var å ha minst en, gjerne to restitusjonsdager mellom hver løpetur. Jeg skulle begynne med kortere turer på 5-6 km, og så skulle jeg gjerne øke turene gradvis. Jeg la opp til et opplegg med en intervalløkt på mølle på Elixia, en tur på 5-6 km og en langtur i løpet av helgen. Altså tre løpeturer i uka.
Planen var videre at langturen etter hvert skulle bli lengre og lengre, og turen på 5-6 km også skulle bli lengre og lengre. Etter hvert la jeg opp til et mål om å løpe 20km i uka, deretter 25km og så 30km. Det fungerte en stund veldig bra, men nye skadeavbrudd gjorde at det hele stoppet opp. Så da er det å starte på nytt igjen.
I høst tenkte jeg at jeg skulle løpe mest mulig i marka. Det er av og til lettere sagt enn gjort når man må sette seg i bilen for å få seg den skogsturen. Uansett ble det noen turer i marka. Jeg løp et par turer i Lommedalen, tidlig om morgenen i helgen. Og så ble det noen turer i Vestmarka, og en tur med Romerike Ultraløperklubb på Romeriksåsen. Jeg innser at det aller enkleste er å ta på seg skoene å løpe langs veiene hjemmefra, selv om jeg liker meg best i utmark. Men jeg må forsøke å få til flere skogsturer, og fjellturer når jeg er i fjellet. Dette blir et av målene for 2016 sesongen–flere turer i skog og mark.
Nå som det har blitt lysere om morgenen har jeg tatt meg en og annen morgentur, og det blir nok flere av de fremover. Det er utrolig deilig å komme seg ut når solen er i ferd med. å stå opp og det er relativt stille ute.
Drømmen om ultra 