Kryssing av Grønland med ski og pulk

Det har alltid fascinert meg å gå på ski over Grønland. For ca 1,5 år siden bestemte jeg meg for å ta skrittet. Jeg sjekket litt rundt og fant at Hvitserk arrangerer guidede turer på ski med pulk over Grønland. Turen er på ca 60 mil og tar en liten mnd.

Jeg meldte meg på i november 2017 og det var påmeldingsfrist i februar 2018. Kort tid etter at jeg meldte meg på fikk jeg tilsendt en del informasjon om utstyr og en smakebit på treningsforberedelser.

Jeg skjønte fort at jeg hadde lite greie på utstyr som krevdes for en slik tur. Jeg har vært noe på overnatting ute i telt, men ikke så mye om vinteren. Jeg er jo glad i friluftsliv, men det er mange måter å bedrive friluftsliv på.

En ting er bekledning, en annen ting er det du skal sove i, og det du skal bruke av utstyr underveis. Så har du ting som du må ha med som er i kategori toalettsaker, helse og slikt. Hva skal du spise med og av. Hva med ting å oppbevare drikke i?

Forberedelsene utstyr

Ettersom vi kunne oppleve temperatur ned til minus 35 grader og vind, måtte klær og sovepose være tilpasset det.

Sovepose og liggeunderlag

Jeg kjøpte en sovepose som skulle ha komforttemperatur ned til minus 35 grader. I tillegg fikk jeg prøve soveposen slik at den passet til min lengde. Det er jo ikke noe poeng å ha en lang sovepose hvor du må varme opp mer enn du trenger.

Når du skal sove i telt om vinteren er anbefalingen å ha en liner i soveposen med en dampsperre utenpå. Utenpå soveposen har du en beskyttelse mot fukt fra teltduken. Det blir altså 4 lag du sover i. Og det viktige er å holde soveposen så tørr som mulig.

Under soveposen hadde jeg er oppblåsbart liggeunderlag på 9 cm som var fylt med dun. Utenpå dette et trekk som beskyttet liggeunderlaget, men som også kunne gjøre det om til en stol. Under dette liggeunderlaget var det et klassisk tynt liggeunderlag. Alt dette skulle sammen legges i en Arctic Bedding. Denne lå øverst på pulken og gjorde det raskt og effektivt å krype til «køys» når teltet var oppe.

Klær

Klær var neste kategori. Underst er det kun ull som gjelder. Ullsokker av ymse tykkelse, ullundertøy både i netting, vanlig og dobbelt. Ulllue, ullhals, ullvotter, ullboxer. Så må man huske på å ha et eget sett å sove i.

Til hodet er det viktig med lue å sove i, lue å gå i når det er varmt og når det er kaldt. Du kommer til å bruke lue hele tiden for å skjule den fantastiske sveisen som utvikler seg for hver dag.

Vindlue med skygge er også lurt, og en lue med pelskant.

Balaklava og vindmaske er også lurt å ha nå det blåser. Eventuelt kan man bruke et par buffer.

Nesen er spesielt utsatt både mot vind, frost og sol.

Solbriller i en kategori som forhindrer at du blir snøblind, det samme med slalåmbriller.

Bukse. Den må ha seler å være høy i livet og ha gode lommer til oppbevaring av div du vil ha for hånden. For oss jenter er det spesielt viktig med dropseat. Du kan da enkelt gå på do uten å måtte ta av deg hele buksa.

Buksa bør ellers ha lommer på knærne til å legge inn en bit liggeunderlag slik at du kan stå på kne i snøen uten å bli kald.

Buksebeina bør være slik at de kan gå utenpå skiskoenes gamasjer.

Jakka bør ha lommer du kan komme til når du har på deg en trekksele til pulken. Den bør være forsterket over skuldrene slik at den ikke tar skade av selen.

Jakka må ha en god hette med justeringsmuligheter i alle retninger og den bør kunne gå tett om ansiktet ved behov.

Jakke og bukse bør være vindtett og vanntett, men samtidig ha mulighet for lufting i sidene.

Votter bør være slik at du kan bygge lag på lag ved behov. Jeg hadde vindvotter med en ullvott inni og inni der en ullvante. Og så hadde jeg med noen skikkelig tykke og lange votter for veldig kaldt vær hvor det også var plass til et par vanter inni.

I tillegg hadde jeg et par skinnhansker jeg brukte når jeg skulle åpne, lukke, fikse og ordne. Bruker du ull her går de lett i stykker. Glidelåser og borrelåser eter ullvotter.

Skotøy. Vi hadde skisko med integrert gamasj. På beina hadde jeg et par tynne ullsokker med et par tykke ullsokker på. Så en dampsperre, en liner og så skiskoen. Jeg har nå lært at jeg må bytte ut lineren med ullkartanker. Skiskoen var i str 41, til vanlig bruker jeg 38-39 i sko.

Teltklær. I teltet sitter man stille og det er godt å ta av seg sko og skallklær. Da var det dunbukse, dunsko, dunjakke og en tykk innerjakke på.

Viktig også med bytte av sokker og å ta vare på føttene. Hver kveld gikk med til å lufte føtter, ta av forebyggende taping, på med talkum og ev behandle det som måtte behandles.

Mat spiste vi ut av en bolle som vi hadde isolert. Her ble grøt og real turmat tilberedt. Dette ble spist med en lang treskje. Plast- og metallskje blir kaldt å holde i.

Her er min spisebolle.

Vi brukte mye tid på å smelte snø og ha dette på termoser og Nalgeneflasker.

Nalgeneflaskene kunne vi legge i soveposen som varmeflaske, eller også til å tørke klær.

Tørking skjedde enten i soveposen eller oppå pulken i finvær.

Høstsamlingen

I oktober 2018 hadde vi vår første samling. Vi møttes hos Hvitserk fredag kveld for praktisk informasjon om utstyr, tur og fikk svar på alle spørsmålene vi hadde og vi fikk hilse på de andre vi skulle på tur med. Lørdag morgen var det oppmøte på Sognsvann. Herfra skulle vi gå inn i marka med sekk og to dekk.

Jeg som ikke hadde kommet skikkelig i gang med treningen enda, ble litt overrasket.

15 kg sekk, to dekk på slep og 12 km inn i marka krevde en og annen pust i bakken. Jeg så at guiden ikke var helt fornøyd med det.

Uken etter skulle han ringe oss alle sammen. Jeg fikk beskjed om at hvis formen ikke ble bedre til Finsesamlingen i februar fikk jeg ikke bli med på tur.

Den beskjeden inspirerte skikkelig. Klart jeg skal bli med.

Da satte jeg i gang med trening.

Trening

I mai 2018, et år før turen, fikk vi tilsendt treningsprogram. Dette gikk både på styrketrening og kondisjonstrening.

Hovedprinsippene var dekktrekking og pulktrekking. Samt å trene styrke på kjerne, rygg, mage, rumpe, hamstring og legger.

Dette hadde jeg tatt litt lett på det og hadde bare trent litt nå og da.

Jeg oppdaget at dekktrekking var en genial treningsform som også er nyttig for løping. Jeg kjente raskt at muskler på siden av hofta og leggene fikk kjørt seg.

Jeg var også så heldig å få selskap på dekktrekkingen utpå vinteren.

Å gå i 5-6 km/t med ett eller to dekk gir god puls, så dette er både kondisjon og styrke i ett.

Etter samlingen i oktober la jeg opp til dette:

• 3 dager i uken med løping
• 2 dager i uken med dekktrekking
• 1-2 dager i uken med styrketrening
• 1 dag yoga

Som vanlig i min verden så detter det alltid ut en og annen dag på grunn av jobb og sosiale ting som skjer. Så det tillot jeg meg med god samvittighet.

Jeg kjøpte tre PT-timer for å få et tilpasset styrkeopplegg for meg.

Gikk til fysioterapeut forebyggende, for å ikke få tilbake gamle skader

Dekktrekkingen startet i en gruppe som møttes tirsdager på utfartsparkeringen ved Bogstad gård. Her gikk vi i samlet flokk opp Wyllerløypa og ned igjen. Dette holdt vi på med til snøen kom.

Ved siden av dette ble det trening på egen hånd. Jeg gikk på skogsbilveiene i Vestmarka til snøen kom der, deretter ble det dekktrekking gatelangs hjemmefra eller ski og pulk i marka.

Det som motiverte underveis var bl.a. at»Fitness og Freshness»-kurven på Strava skulle gå oppover.

Jeg følte av formen ble bedre relativt raskt.

Samling på Finse

Første helgen i februar var det samling på Finse. Her skulle vi trene på vinterekspedisjon.

Vi ankom Finse 1222 onsdag ettermiddag og ble her til alle var samlet. Ved 20 tiden gikk vi ut i mørket ut på Finsevannet til telt guidene hadde satt opp oss tidligere på dagen.

Vi våknet til litt vind og minus 15 grader.

Så var det snøsmelting, frokost og nedrakking av telt før vi skulle avgårde på tur.

På turen gikk vi innom Finse 1222 og vi fikk hver vår vedsekk som ballast i pulken i tillegg til vår egen baggasje.

Vi satte avgårde opp slalåmbakken på Finse i 30 cm nysnø, vind og whiteout. Utpå kvelden en stund etter at det var blitt mørkt slo vi leir på omkring 1600 moh. Om natten blåste det og det blafret godt i teltduken.

Vi fortsatte på en kvistet løype en stund før vi gikk vår egen vei. Vi fikk øve på utforkjøringer med pulk i snor. Flere hadde problemer med veltepulk som skapte en del frustrasjon. Jeg slapp heldigvis fra det med få velt. Men datt det gjorde jeg i flere utforkjøringer.

Vi kavet godt i dypsnøen. For det meste klarte vi ikke å ta oss frem med å gå fiskeben. Den ble sideveis et og et museskritt.

Noen steder var det snøfonn som var vanskelig å passere. Det beste ble å ta av seg skiene og krabbe avgårde.

På turen utenom kvistet løype ble det navigert med kompass. Imponert over guiden som ledet oss stødig på rett vei i whiteout bare med kompasset.

Vi fikk en teltovernatting til før vi nærmet oss østsiden av Finsevann. Det var strålende sol og akkurat passe temperatur ( ca -10 grader).

Da vi kom nærme Finse 1222 satte vi opp teltetene og vi tok oss en velfortjent «Afterski».

Etter Finsesamlingen var det spennende. Vi skulle alle få telefon. Jeg ventet bla beskjed om jeg fikk bli med på tur over Grønland eller ei.

Og det fikk jeg 😃❄️